TABU #2: FRITT FOR OG VÆRE FØRST!


Personen i historien velger og være anonym. Om du vil presentere din TABU opplevelse eller noe lignende på denne bloggen. Trykk her!

___________________________________

Hvorfor har det seg alltid slik at hver gang jeg treffer en gutt over lenger tid, så ødelegger jeg det ved å oppføre meg som en idiot? Kanskje det er det at jeg er så redd for å bli såret igjen, og tenker at "hvis jeg sårer han først, så får ikke han tid til å såre meg". Og hvorfor faller jeg for gutter på så kort tid? Her er min siste "kjærlighetshistorie", håper noen deler denne typen idioti som meg.

For snart tre måneder siden døde han jeg holdt på med. Skal ikke gå noe nærmere inn på det, men jeg har funnet ut at livet er for kort til å kaste bort tiden på å være deprimert og lei seg. En dag for noen uker siden ringte bestevennen hans meg og lurte på om vi skulle ta en kaffe. Dette takket jeg derfor ja til, for jeg husket han som en ålreit fyr. Han var ikke spesielt kjekk, men han var hyggelig og morsom, så jeg tenkte at han sikkert kunne bli en god venn. En kaffe ble til fire, som ble til middag, som igjen ble til at han ble med hjem til meg for å dele en flaske vin. Her hvor jeg bor har vi såkalt "wineyard" på tirsdager, med en flaske vin for 140 kr, så vi bestemte oss for å dra dit for å dele enda en flaske vin, som ble til to. Vi kom ganske sent og ble sittende på gulvet. Vi ble skubbet nærmere og nærmere hverandre av fulle folk som danset. Til slutt var vi begge så beruset, og han ble bare kjekkere og kjekkere. Så begynte vi å kline, og bestemte oss for å ta en taxi hjem til meg. Vi shottet litt sprit da vi kom hit (veldig smart, I know) - og hadde ganske heftig og høylytt sex (har jeg blitt fortalt av hun jeg bor med. Personlig husker jeg nada etter at vi satte oss i taxien).

Vi sendte meldinger og skrev på facebook. Så kom torsdagen hvor han møtte vennene mine og meg på byen etter at hans venner hadde dratt hjem. Vi endte opp hjemme hos meg atter en gang. Det samme skjedde på fredagen. Og så ble det lørdag. Han kom ikke på festen jeg og de jeg bor med hadde, han sa han ikke orket. Jeg hadde, etter noen ganske intense dager med han, blitt litt interessert. Han får meg nemlig til å føle meg så utrolig bra! Og jeg er redd jeg hadde blitt veldig betatt av han. Derfor freaket jeg ut, fordi ting skjedde så utrolig fort. Da vi kom til byen etter festen, så traff jeg en jeg gikk på folkehøgskole med i 07/08. Vi ble fulle og jeg tenkte at "hei, så smart! Jeg tar med meg denne fyren hjem, så kanskje jeg freaker litt mindre ut pga han jeg holder på med".
Dagen etter var jeg skamfull. Hva hadde jeg gjort? Jeg valgte å ikke si noe til han jeg holdt på med, videre kalt "Anders".

Men så ble det søndag. Og han dro på byen med sine venner. Hans venner liker ikke meg nå, fordi jeg har gjennomskuet de. De driver et eventbyrå, og de utnytter og manipulerer jenter til de får det som de vil, og dette har jeg sagt til de hva jeg mener om, så derfor har de valgt å kutte meg ut. En venn av meg hadde tagget et bilde på facebook av meg og han jeg holder på med, og dette ble det bråk ut av. Gutta i eventbyrået hadde latt "Anders" få gjennomgå noe helt vilt fordi han drev å hadde sex med meg, og de hadde snakket stygt om meg. "Anders" ringte, drita full, og skjelte meg ut pga bildet, som ikke en gang jeg hadde lagt ut. Da sa jeg "og jeg som nesten hadde dårlig samvittighet for at jeg tok med noen andre enn deg hjem på lørdag!!" - så ble det stille i andre enden. Og så sa han at han ikke ville mer, pga eventbyåret og at jeg hadde sex med andre enn han...... HVA **** hadde jeg gjort? Kastet bort noe av det beste som har skjedd meg på lenge!

Mandagen kom, og jeg spurte om han ville komme på besøk så vi fikk snakket sammen. Det ville han. Vi snakket i fem timer. Han sa han ikke hadde følelser for meg, fordi det hadde gått så kort tid siden vi ble kjent, og jeg sa at jeg ikke akkurat var forelsket i han heller... Han sa at han ikke er noen forholdsperson. Så åpnet vi oss for hverandre og snakket om barndommen, familiesituasjoner osv. Han sov over, og vi hadde for første gang sex edru - og det var HELT FANTASTISK.Han var ekstremt flink til å kysse, og sexen skal jeg aldelels ikke si noe på! Dagen etter gikk han og jeg har enda ikke hørt noe fra han.

Det bringer meg tilbake til - hvorfor gjør vi mennesker slike dumme ting mot oss selv, eller er det bare jeg som sliter med dette? At man får følelser for fort, og når man innser hva man driver med, så hopper man til køys med noen andre for å bevise for seg selv at det man har ikke er følelser.Og så kommer alt for en dag, og man mister det man trodde man ikke ville ha! Eller er det bare sånn at man helst vil ha det man ikke kan få? Nå er han det eneste jeg klarer å tenke på, og hjertet mitt hopper nærmest ut av brystet hver gang jeg får en sms - men det er jo aldri fra han...

 

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Én kommentar

Therese

09.mar.2011 kl.22:00

Jeg sliter med det samme selv. Er vel bare å ta tiden til hjelp, selvom det ikke virker som det mest fristende akkurat nå. Skal ikke være lett :)

Skriv en ny kommentar

itype

itype

24, Drammen

Mitt navn er Leyla. Jeg er bosatt på Åssiden i Drammen, som også er min hjemby. 30 April 2011 kom prinsessa mi til verden, som har fått navnet Natalie Jeanne ♥

Kategorier

Arkiv

hits